Satellitt (betyr en ledsager) brukes gjerne om en ledsager til et himmellegeme. Vi sender opp kunstige satellitter rundt jorda, mens månen er en naturlig satellitt. Lettfattelig informasjon om satellitter og relaterte teknologier på Norsk. Det var Isaac Newton som ved å formulere gravitasjonsloven klarte å forklare banene matematisk.

Gravitasjonsloven forteller oss at alle masser virker på hverandre med gravitasjonskrefter, og det er denne kraften som holder planetene i bane rundt sola.

På samme måte er det gravitasjonskraften som holder satellittene i . Norske AIS- satellitter holder øye med skipstrafikken i norske og internasjonale farvann. Det gjør satellitten ved å fange opp Automatic Identification Signals (AIS) , som forteller om et skips posisjon, fart og retning. De sirkler rundt jorda akkurat like fort som jorda snurrer, og ser derfor ut som de står stille på himmelen. Polarbanesatellitter kretser slik at de krysser polene.

Mange jordobservasjonssatellitter går i slik bane , . Vi blir fortalt at det fins satellitter hundrevis av kilometer over oss som fyker rundt jorden i titusenvis av kilometer i timen, uten at de trenger vedlikehol oppdateringer.

Langt der oppe over hodene våre svever satellittene som gjør det mulig å se på tv, bruke GPS og ringe, for å nevne noe. Slik vet vi at satellittene måler riktig. Men hvordan vet vi at målingene fra høyt i bane over jorda stemmer med virkeligheten? Satellitter er kanskje noen av de beste instrumentene vi har til å forske på jordas miljø og klima. Det vi kaller romsøppel er ikke-fungerende, menneskeskapte objekter som befinner seg i rommet, som for eksempel døde satellitter.

Satellittene varierer i størrelse fra de minste, på størrelse med en brusboks, til de store som er større enn en buss. Kunstige satellitter er romfartøy som kretser rundt en planet. De må fraktes ut i verdensrommet med en rakett. Satellittkommunikasjon, bruk av kunstige satellitter i bane rundt Jorden til overføring av informasjon i alle former (tale, musikk, data, levende bilder).

Månen i sin bane rundt Jorden. Rett etter solnedgang og like før soloppgang er det i klarvær mulig å få øye på en liten, lysende prikk som beveger seg med jevn fart over himmelen uten å blinke. Det er en satellitt som reflekterer sollyset og som derfor er mulig å se fra Jorden. Den internasjonale romstasjonen ISS og kinesernes romstasjon Tiangong-kan.

Mye av teknologien vi benytter i hverdagen, eksisterer på grunn av forskning innen romfart. Et godt eksempel på dette, er satellitter og teknologien rundt disse. Siden har det vært stor produksjon av satellitter.

Meteorer beveger seg oftest ganske raskt over himmelen. Som regel er slike langsomme lys ikke meteorer, men satellitter som reflekterer sollyset i et panel og derfor blusser kraftig opp. Telenor er det eneste private selskapet i Norge som bestiller, skyter opp, eier og opererer satellitter i verdensrommet. Lene er fysiker og trolig Norges eneste rakettsjef.

Satellitter har små rakettmotorer som kan startes og styres fra et kontrollrom nede på jorda. Da kan de få en litt annen bane, og da kolliderer de ikke. Rundt jorda er det mye rart som går i bane.

Det finnes deler av de rakettene man har skutt opp satellitter med. Mye av vår moderne teknologi fungerer takket være kommunikasjon med satellitter. Det er vanskelig å gå en dag uten å ha brukt en kommunikasjonssatellitt minst én gang. Når man ser på TV, hører på radio, bruker mobiltelefon eller internettet, er sjansen stor for at kommunikasjonen har foregått via satellitt.

Russland skal ha utviklet en flymontert laser som har kapasitet til å slå ut satellitter. Det skaper bekymring i USA. En anonym forsvarskilde opplyser dette til det russiske nyhetsbyrået Interfax, skriver den amerikanske nettavisen Defense One – som også viser til at .